<- Tilbake

Foreldelse

Etter foreldelsesloven løper to foreldelsesfrister.



3-års frist

Utgangspunkt

Krav om pasientskadeerstatning foreldes som hovedregel etter tre år, se Foreldelsesloven § 9 nr. 1. Men foreldelsesfristen begynner først å løpe når pasienten har hatt tilstrekkelig kunnskap om pasientskaden og det økonomiske tapet og/eller den varige medisinske invaliditeten feilbehandlingen har forårsaket. I tillegg må pasienten ha kunnskap om den ansvarlige for skaden. Med andre ord kan det gå lang tid før foreldelsesfristen anses begynne å løpe. Foreldelse avbrytes ved at kravet meldes inn til Norsk pasientskadeerstatning.

Kunnskapskriteriet

Det sentrale vilkåret for at treårsfristen skal begynne å løpe, er at pasienten har eller burde ha skaffet seg kunnskap om de faktiske omstendigheter som erstatningskravet bygger på. Pasientens skade må ha stabilisert seg og et mulig ansvarsgrunnlag må ha blitt klarlagt i tilstrekkelig grad til at det er grunnlag for å reise erstatningssak, uten at det må ha vært klart at et erstatningskrav vil føre frem, jf. Rt-2007-1479 og Nils Nygaard: Skade og ansvar, 6. utgave (2007) side 429. Det er ikke et krav om at det er stilt en konkret diagnose, eller at størrelsen på skaden og det økonomiske tapet er helt klarlagt. Kunnskapen må imidlertid være slik at det objektivt sett ga pasienten en oppfordring til å melde et krav om erstatning til Norsk pasientskadeerstatning eller reise søksmål mot skadevolder (lege, sykehus mv).

Om pasienten ikke har hatt kunnskap om reglene om foreldelse, har dette ikke betydning for vurderingen av saken, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter.

20-års frist

Hovedregel

Det gjelder videre en absolutt foreldelsesfrist på 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Dette følger av foreldelsesloven § 9 nr. 2. Fristen løper selv om man ikke har hatt kunnskap.

Presiseringer

I tilfeller hvor pasienten har helseplager som kan avhjelpes eller begrenses ved riktig diagnostisering, vil foreldelsesfristen etter 20-årsregelen ofte ikke begynne å løpe før pasienten har fått riktig diagnose og behandling.

Dersom ansvarsgrunnlaget er unnlatelse av en handleplikt, eksempelvis manglende henvisning eller forsinket diagnose, vil utgangspunktet for foreldelsesfristen være når handleplikten opphørte, eller det tidspunktet da behandling fremdeles kunne forhindret skaden i å oppstå eller ha bekjempet den effektivt. Dette kan være aktuelt når en eventuell manglende eller forsinket diagnose ikke lenger kan føre til skade.

Kravet til erstatningsrettslig årsakssammenheng innebærer likevel at det bare kan tas hensyn til den tidsperioden da riktig diagnose og behandling fortsatt kunne hindret skade i å oppstå eller ha bekjempet den effektivt.

Unntak

Selv om erstatningskravet er meldt inn til Norsk pasientskadeerstatning mer enn 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte, er kravet ikke foreldet dersom «den ansvarlige, eller noen denne hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhold kjente eller burde kjenne til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade». Dette følger av foreldelsesloven § 9 nr. 2 andre punktum.

Kunnskap om en generell risiko for skade er ikke nok. Praksis fra Pasientskadenemnda viser at det vil være en viss risiko ved all behandling og at unntaksregelen ikke er ment å ramme alle forhold der risiko er tilstede. Det må ha foreligget en kjent risiko for en konkret og alvorlig skade. Den skade som rent faktisk har inntruffet trenger imidlertid ikke å være alvorlig. Unntaket er forbeholdt de situasjoner der skadevolder virkelig kan bebreides.

Vilkåret om at skadevolder må kunne bebreides gjelder både når skaden er voldt «i ervervsvirksomhet» (hvor helsehjelp er omfattet) og for de tilfeller hvor skade ble voldt mens skadelidte var under 18 år.

Fyll ut skjemaet nedenfor, forklar kort hva saken gjelder og vi følger deg opp.

Det helt gratis å sende inn din sak for en forhåndsvurdering.